Fire årstider på en dårlig hårdag

Håret faller ned. Brystene faller ned. Magen faller ned. Humøret faller ned. Lille speil på veggen der henger fortsatt oppe.

Dikke dikk. Dikke dikk dritmisunnelig.

Så god og rund han er; akkurat slik babyer skal være (men det får da være måte på dobbelthaker). Ta et sjokoladekakestykke til; du må da unne deg litt etter å ha satt barn til verden (men med den slappe magen ser det jo ut som om du fortsatt er gravid). Så søt han er, så lik sin far (og han er jo definitivt ingen skjønnhet). Så godt du kler morsrollen, du virker så avbalansert og trygg (hvordan klarer du å overse flekken på genseren, hybelkaninene på badet og flokene i ditt eget bakhode?). Så lykkelig du virker, både du, mannen din og barnet (og det er det som gjør single meg så forbannet - og barnslig misunnelig).

Mini, midi, maxi - og til slutt up&go!

Alle gode ting er tre - og kanskje én til?

Hysj! Hun sover.

Mammaen altså.

Kanskje i morgen, kjære?

Melkesprut som står, og mage som henger. Innpakkede bryster og utbrettet vagina. Du er fortapt et sted mellom navlestreng og G-streng. Kanskje i morgen, kjære?

Drømmen om den tredje armen

Det er med den tredje armen du kunnet rukket å legge sammen tøy, lage middag til mannen, bake kake til barselgruppen og sminket deg. Det er med den du kunne drukket te og lest ukeblad, filt negler og snakket med venninner i telefonen. Det er drømmen om den tredje armen som får deg til å innse at det du gjør med de to andre er det viktigste for babyen.

For barnets skyld? For min skyld? Unnskyld.

Skal vi begynne med grøt? Det virker som om han ikke blir mett. (Han spiser så ofte om natten, og jeg blir trøtt om dagen.) Skal vi prøve å avvenne han med mat om natta? Han er jo blitt et halvt år nå. (Det er seks måneder siden jeg sov mer enn fire timer i strekk.) Skal vi forsøke å legge han til samme tid hver kveld? Han har sikkert godt av å komme inn i en rytme. (I hvert fall har jeg det, og Alle elsker Raymond begynner klokka halv åtte ). Skal vi slutte å bysse han i søvn? Han har sikkert godt av å finne roen selv. (Han veier jo snart sju kilo, og jeg er blitt så stiv i nakken, og.) Skal vi la han være hos bestemor på lørdag? (Han har sikkert godt av å være med andre, og jeg har definitivt godt av å være på kafé med venninnene.)

Doktor, doktor, hva kan det være?

Bæsjen er grønn. Stumpen er rød, og mamma har blå ringer under øynene.

For lite klær? For mye? Forbanna vanskelig.

Er den rosa buksa OK? Hva med den lilla jakken? Trenger hun ullsokker utenpå? Bør hun ha hetta på når hun sover i vogna? Er det nok med strømpebukse? Fryser hun? Er hun for varm? Er hun ikke litt kald på fingrene? Er det blitt kjøligere? Mor er varm i toppen til tross for at hun fryser, og far er defintivt fargeblind.