Fire årstider på en dårlig hårdag

Håret faller ned. Brystene faller ned. Magen faller ned. Humøret faller ned. Lille speil på veggen der henger fortsatt oppe.

Dikke dikk. Dikke dikk dritmisunnelig.

Så god og rund han er; akkurat slik babyer skal være (men det får da være måte på dobbelthaker). Ta et sjokoladekakestykke til; du må da unne deg litt etter å ha satt barn til verden (men med den slappe magen ser det jo ut som om du fortsatt er gravid). Så søt han er, så lik sin far (og han er jo definitivt ingen skjønnhet). Så godt du kler morsrollen, du virker så avbalansert og trygg (hvordan klarer du å overse flekken på genseren, hybelkaninene på badet og flokene i ditt eget bakhode?). Så lykkelig du virker, både du, mannen din og barnet (og det er det som gjør single meg så forbannet - og barnslig misunnelig).

Mini, midi, maxi - og til slutt up&go!

Alle gode ting er tre - og kanskje én til?

Hysj! Hun sover.

Mammaen altså.

Kanskje i morgen, kjære?

Melkesprut som står, og mage som henger. Innpakkede bryster og utbrettet vagina. Du er fortapt et sted mellom navlestreng og G-streng. Kanskje i morgen, kjære?

Drømmen om den tredje armen

Det er med den tredje armen du kunnet rukket å legge sammen tøy, lage middag til mannen, bake kake til barselgruppen og sminket deg. Det er med den du kunne drukket te og lest ukeblad, filt negler og snakket med venninner i telefonen. Det er drømmen om den tredje armen som får deg til å innse at det du gjør med de to andre er det viktigste for babyen.

For barnets skyld? For min skyld? Unnskyld.

Skal vi begynne med grøt? Det virker som om han ikke blir mett. (Han spiser så ofte om natten, og jeg blir trøtt om dagen.) Skal vi prøve å avvenne han med mat om natta? Han er jo blitt et halvt år nå. (Det er seks måneder siden jeg sov mer enn fire timer i strekk.) Skal vi forsøke å legge han til samme tid hver kveld? Han har sikkert godt av å komme inn i en rytme. (I hvert fall har jeg det, og Alle elsker Raymond begynner klokka halv åtte ). Skal vi slutte å bysse han i søvn? Han har sikkert godt av å finne roen selv. (Han veier jo snart sju kilo, og jeg er blitt så stiv i nakken, og.) Skal vi la han være hos bestemor på lørdag? (Han har sikkert godt av å være med andre, og jeg har definitivt godt av å være på kafé med venninnene.)

Doktor, doktor, hva kan det være?

Bæsjen er grønn. Stumpen er rød, og mamma har blå ringer under øynene.

For lite klær? For mye? Forbanna vanskelig.

Er den rosa buksa OK? Hva med den lilla jakken? Trenger hun ullsokker utenpå? Bør hun ha hetta på når hun sover i vogna? Er det nok med strømpebukse? Fryser hun? Er hun for varm? Er hun ikke litt kald på fingrene? Er det blitt kjøligere? Mor er varm i toppen til tross for at hun fryser, og far er defintivt fargeblind.

Koke og mose. Riste og røre.

Varme og så blåse på. En skje for mor, og en skje for far. Og kanskje en for bestemor. Et tog, en bil og et fly. Inn i tunnelen eller ned på stripa. Noe havner på haka og noe i nesa. Og litt på den nye buksa til mor. Bare barnemat?

Barnets vekt skal opp, og mors skal ned.

Det er lett å legge vekt på slikt. Livet innledes med et skrik og stor ståhei om de vitale mål. Siden fortsetter det slik. Med fortvilte skrik dersom barnets vekt ikke går fort nok opp. Og med enda mer fortvilte skrik dersom mors vekt ikke går fort nok ned. Med stolte smil når barnet vokser ut av sine klær, og enda stoltere smil når mor vokser inn i sine. Det er lett å legge vekt på slikt.

Babyer kommer med storken. Den på sjokoladen fra Freia. Ikke rart de er til å spise opp.

Små og store prestasjoner. Små og store presentasjoner.

-Min kunne rulle da han var fire måneder, krabbe da han var fem og gå da han var ni.
-Min kunne sitte da han var seks måneder.
-Min trives best på ryggen på sofaen. Han er snart 31.

Et friår. Med tett program.

Barseltreff, musikkgruppe, svømming og babymassasje. Turer rundt vann, på brostein og bort til venner med vogn. På med klær. Av med klær. Inn i bil. Ut av bil. Slå sammen vogn. Slå opp med vogn. Litt sjokoladekake her. Og litt sjokoladekake der. Et friår?

Har du husket?

Før: Håndveske. Leppestift, nøkler og mobil. Nå: Stellebag. Bleier, våtservietter, pudder, fuktighetskrem, plastposer, kluter, ammeinnlegg, strømpebukse, body, tutt, vann og sjokolade. Sånn for sikkerhets skyld.

Er hun snill?

Er hun snill? Er hun snill når hun våkner to-tre ganger om nettene? Er hun snill når hun skriker når vi bader henne? Er hun snill når hun ikke vil leke alene på teppet? Er hun snill når hun ikke liker å sitte i bilsetet? Er hun snill når hun ikke vil sove før klokka er 23? Er hun snill når hun gråter når andre enn mamma holder henne? Det er klart hun er snill. Hun er jo et uskyldig barn som ennå ikke har møtt disse folka som spør om hun er snill.

Pass på pass på!

Pass på å tørke godt mellom tærne og i alle hudfolder. Pass på at baken ikke blir sår og rød, og at bleien ikke er for stram. Pass på at hun ikke blir for varm og heller ikke for kald. Pass på å alltid ha lue på, og la hun aldri gå uten sokker. Pass på å ha ull under, og ikke ha for små klær. Pass på at hun tømmer brystet og la hun få fra begge sider. Pass på at hun får rape etter maten, og at grøten har akkurat passe temperatur. Og pass for guds skyld på at hun ikke får trekk på seg.

Kaffe, te eller bare litt lunken melk?

Selvsagt våkner hun nå.

Selvsagt våkner hun nå. Akkurat nå når middagen er klar. Nå når du såvidt har satt deg ned i badevannet. Nå når du har laget deg en kopp med te og funnet fram det nye KK. Nå når du endelig har ringt til ei venninne du knapt har snakka med siden fødselen. Nå når du kjenner du blir litt irritert, men likevel smelter ved synet av henne liggende der i vogga å smile. Er det morsinstinktet som har våkna?

Hysj, hysj så stille som mus...

Sovetid. Trollemor og elleve små troll. Mamma er glad i deg. Sove godt. God natt. Så vente. Vente til hun har sovna. Vente til det rette øyeblikket å forlate rommet. Stille. Men aldri stille nok. Trollemor og de elleve små troll. Mamme er glad i deg. Sove godt. God natt. Vente. Vente til det rette øyeblikket å forlate rommet...

Hvor er du Ole Lukkøye?

Pyjamas. Om natta. Om dagen. Men uten å sove så mye. Hvor er du Ole Lukkøye?

Det får bære eller briste.

“Barnet vil kose seg når det kjenner varmen fra kroppen din og hører hjerteslagene dine når du bærer det mot brystkassen din. Barnet stimuleres ved bevegelse og stadig nye synsinntrykk.” I reklamefolderen står det ingenting om at poden fortvilt gråter seg rødsprengt og ser ut til å føle seg bundet. Trøste og bære.

Dikke, dikke dikk.

Babyspråk: Albueskjell, ammeinnlegg, ammepute, atopisk eksem, babyblues, bekkenbunnsøvelser, bleieutslett, brystbetennelse, brystskjold, D-vitamindråper, etterrier, falskk krupp, formelk, fosterfett, gassklut, hengebryster, hentesett, håndmelking, kolikk, mageleie, melatonin, melkeganger (tilstoppede sådanne), Moro-refleks, morsmelkerstatning, narresmokk, nattevåk, navlestump, prolaktin, pumping, raping, renselse, seborroisk eksem, selvregulering, sinksalve, sprutbrekninger, søvnmangel, sårhet, tannfrembrudd, trøske, utdrivingsrefleks, økedager, åttemånedersangst.

Kyss, klapp og klem - og knip. For Guds skyld kniiiiiiip!

Hormoner. Harmoni. Varierende.

Melkespreng. Melkekanal. Tårekanal. Gråter for alt og ingenting. Ingenting er galt, og alt er galt. "Hormonflom. Se side 14, 23-25, 63 og 99." Som om det gir trøst å lese om hormonene.

NB! Toppløs servering

Happy hour 24 timer i døgnet. Døgnservice. Romservice. Sju dager i uka.

En ny verden, en babyverden

Nybakte mødre. Med små bylter og store, tomme mager. Veksling mellom stillhet og gråt, fra store som små. De første møtene. Nysgjerrighet. Nærhet. Kjærlighet. Hei,lille venn. Hvem er du?

Så skjønn hun er!

Så skjønn hun er. Med ører som stikker ut som blinklysene på morfars gamle Lada. Med lyserød og skrukkete hud som en syttiåring fra Romerike på sin tyvende sydentur, og øyne så hovne som etter en tredagers fyllekule. Så skjønn hun er.

Først er det boller i ovnen. Så er det andre boller.